Paint it black
Akkurat nå. Akkurat nå har jeg lyst til å skade noen. Jeg er i et merkverdig dårlig humør. Hvis ikke sidemannen på lesesalen slutter å kikke over skuldra mi omgående så knuser jeg trynet hans. Men det er ikke hans feil at jeg er i dårlig humør. Hadde det bare vært så vel. Det er ikke så ofte jeg får denne følelsen. Denne følelsen som gir meg lysten til å være slem mot andre. Som bringer frem primitive hevntanker, ukontrollerte verbale spydigheter til alle og enhver. Det er vel så og si ingen av de som får gjennomgå som har fortjent det.
Jeg var i godt humør tidligere idag. Veldig godt humør. Men etter to timer med samfunnsgeografilesing, ispedd åsynet til en jeg ikke er så glad i, så har hjernen min slått seg vrang og pepret humøret mitt med dårlige vibber. Dette er helt forferdelig. Jeg håper for alles del at jeg greier å holde dette inni meg ikveld i sosialt samvær med andre. Hvis ikke kan det bli fælt.
Jeg har ingenting å klage over. Egentlig ingen å skylde på. Jeg er bare forbanna. Skikkelig forbanna. Og det er jeg sjelden. Dette er igrunn et forsøk på å skrive vreden av meg. Så jeg kan fungere normalt igjen. Så selv om jeg akkurat nå har lyst til å ta et tak i hodet på han ved siden av meg og bøye det litt bakover for så å vri det raskt til siden (med den flotte lyden et tørt knekk gir), så betyr ikke det at jeg kommer til å gjøre det.
Det er deilig å vite at det dårlige humøret mest sannsynlig ikke kommer til å manifistere seg i voldelige handlinger.
Det er fint vær. Jeg skal snart grille med venner og.. venner. Og dette bør gå over snart. Kanskje jeg skal gå og kjøpe meg en sekser for så å lese ferdig første del av markens grøde.
eller kanskje jeg skal banke opp noen.
eller kanskje jeg bare skal sitte her og fortsette å føle meg patetisk.
og jeg håper jeg ikke har greid å hive det dårlige humøret over på de som har lest dette innlegget.
Faktisk så håper jeg veldig på at ingen har lest hele dette innlegget...
haha
blabla
I see a red door and I want it painted black
No colors anymore I want them to turn black
I see the girls walk by dressed in their summer clothes
I have to turn my head until my darkness goes
Jeg var i godt humør tidligere idag. Veldig godt humør. Men etter to timer med samfunnsgeografilesing, ispedd åsynet til en jeg ikke er så glad i, så har hjernen min slått seg vrang og pepret humøret mitt med dårlige vibber. Dette er helt forferdelig. Jeg håper for alles del at jeg greier å holde dette inni meg ikveld i sosialt samvær med andre. Hvis ikke kan det bli fælt.
Jeg har ingenting å klage over. Egentlig ingen å skylde på. Jeg er bare forbanna. Skikkelig forbanna. Og det er jeg sjelden. Dette er igrunn et forsøk på å skrive vreden av meg. Så jeg kan fungere normalt igjen. Så selv om jeg akkurat nå har lyst til å ta et tak i hodet på han ved siden av meg og bøye det litt bakover for så å vri det raskt til siden (med den flotte lyden et tørt knekk gir), så betyr ikke det at jeg kommer til å gjøre det.
Det er deilig å vite at det dårlige humøret mest sannsynlig ikke kommer til å manifistere seg i voldelige handlinger.
Det er fint vær. Jeg skal snart grille med venner og.. venner. Og dette bør gå over snart. Kanskje jeg skal gå og kjøpe meg en sekser for så å lese ferdig første del av markens grøde.
eller kanskje jeg skal banke opp noen.
eller kanskje jeg bare skal sitte her og fortsette å føle meg patetisk.
og jeg håper jeg ikke har greid å hive det dårlige humøret over på de som har lest dette innlegget.
Faktisk så håper jeg veldig på at ingen har lest hele dette innlegget...
haha
blabla
I see a red door and I want it painted black
No colors anymore I want them to turn black
I see the girls walk by dressed in their summer clothes
I have to turn my head until my darkness goes
