nr 10 og 9

Jeg har i de nærmeste månedene og årene tenkt til å legge frem ti hverdagsproblemer som er forferdelig irriterende der og da, men som man kanskje glemmer ganske raskt.
Jeg er litt usikker på frekvensen disse ti hverdagsproblemene kommer til å bli lagt fram i. Tar det litt som det kommer. Men når jeg tenker meg om så kan jeg likegodt ta to stykk med en gang. jepp.

nr. 10: Appelsinskrelling, og alt klisset og alt det gule under neglene som hører med.
begrunnelse: Ja vi elsker appelsin. Den er oransje. Den har fin form. Den smaker godt. Det er klart vi elsker den. Men man må igjennom ganske mange lidelser for å komme inn til den delikate kjernen. De gule skallrestene kan det gå timer og dager før du får bort. Og klisset. ÅH!! KLISSET! APPELSINKLISS! Jeg blir sprø.
løsning på problemet: Spis appelsinen. Den er god. Den får deg i godt humør fort. Gjerne akkompagnert med sol!

nr. 9: headset i lomma.
begrunnelse: Samme hvor fint du kveiler et headset,selv om du ruller det og teiper det sammen, så kommer det alltid opp av lomma som en jævela blåknute. ALLTID!
løsning: jeg er åpen for forslag. VELDIG åpen.

Jeg må understreke, for dere som ikke har forstått det alt, at dette er samfunnssatire på høyt nivå. Hah! har man ikke verre ting å sutre over, så er jo det veldig bra :)

ikke for å starte en debatt her altså...

men URK!

" - Det er vel noe misunnelse ute og går. Jeg må jo bare regne med det. Men ser du på det rent økonomiske, er det vesentlig dårligere betingelser i Norge enn i utlandet, og det er dét jeg er opptatt av, sier mannen med 43 milliarder kroner ifølge magasinet Forbes til Dagens Næringsliv."

Hvis den mannen befinner seg i Norge og blir syk så foreslår jeg at vi sender han tilbake til Kypros. For en premiedust. Han er en av verdens rikeste menn, og hvis han bare selger alt han har så kommer han aldri til å få brukt opp alle pengene. Likevel er han nervøs for konkurransedyktighet når han bor i Norge. Jeg blir kvalm.

Under my thumb

er det om ikke altfor lenge en billett til Stones :)
8. august.

FYFASAN! som! jeg! gleder! meg!

Under my thumb
The girl who once had me down
Under my thumb
The girl who once pushed me around

It's down to me
The difference in the clothes she wears
Down to me, the change has come,
She's under my thumb

Ain't it the truth babe?

Under my thumb
The squirmin' dog who's just had her day
Under my thumb
A girl who has just changed her ways

It's down to me, yes it is
The way she does just what she's told
Down to me, the change has come
She's under my thumb
Ah, ah, say it's alright

Under my thumb
A siamese cat of a girl
Under my thumb
She's the sweetest, hmmm, pet in the world

It's down to me
The way she talks when she's spoken to
Down to me, the change has come,
She's under my thumb
Ah, take it easy babe
Yeah

It's down to me, oh yeah
The way she talks when she's spoken to
Down to me, the change has come,
She's under my thumb
Yeah, it feels alright

Under my thumb
Her eyes are just kept to herself
Under my thumb, well I
I can still look at someone else

It's down to me, oh that's what I said
The way she talks when she's spoken to
Down to me, the change has come,
She's under my thumb
Say, it's alright.

Say it's all...
Say it's all...

Take it easy babe
Take it easy babe
Feels alright
Take it, take it easy babe.

På konserter så er det deilig å være over 1.80...

Men det er sikkert greit å være 1.60 også :) oh, it's something special...

:)

Det fløy nyst en sommerfugl forbi vinduet mitt
jeg tenkte: det er vår, og den tenker nok på sitt
det er ikke mer enn kanskje seks-syv varme
men mye skal til for å vekke min harme

jeg går ut en tur

våren

Det er i alle fall mars. OG sol. OG varmt. På en gang :)

Jeg kan ikke påstå at det er akkurat våren (med sin luskende yrhet) som gjør meg så slapp utdanningsmessig, for det har foregått et par uker nuh. Men våren hjelper ikke til. Men jeg er ikke bitter. Det begynner å bli bart på bakken. Mennesker går med mindre klær, ja, man kan nesten se former. Vår. Vår er bra.

Og snart. Snart er sommeren her :)

Et nylig gjenoppdaget dikt

Sten mot ruten: dikt i natten

Det er en sommernatt engang i tiden
for fire tusen sommernetter siden...

Og jeg har lagt meg. Men et klokkespill
slår plutselig alarm i hodeputen:
et gutteværelsevindu klirrer til
av sten mot ruten.
Og det er ingenting man heller vil
enn å bli vekket litt i sommernatten,
for vel er klokken 12 - men jeg er 18.

Og attenåringen er lutter øre
for sten mot rutene i måneskinn.
En stemme: "det er Vallen. Slipp meg inn!
Jeg fant et dikt ikveld som du må høre."

Så går i natten til det gryr av dag
et nyoppdaget dikt av Vilhelm Krag:
"Den uforbederlige" - lest av ham
som fant ikveld sitt eget livsprogram.

Det er som om det skulle hendt igår;
men ruten klirret gjennom førti år,
og alltid var det Vallen som kom inn
med siste funn av dikt i måneskinn.

Mitt gutteværelsevindu er det samme.
Der står en sommernatt i glass og ramme
som før - og ingen tid er gått imens.
En rute klirrer! Det må være Jens.

Å, uforbederlige natteånd:
det kunne ligne deg å kommme sånn!
Jeg våker. Jeg er fortsatt lutter øre.
Fant du et dikt inatt som jeg må høre?

Jens Bjørneboe in memoriam

Det hittil eneste diktet som har gitt meg klump i halsen¨

Ellers?
Det går mye i Cortez the killer