Hey babe, your hair's alright

I helga har jeg smugla. Fra Sverige til Norge. Har smugla øl. Jeg har sjelden følt meg så levende noen gang! Det var et rush! Adrenaliet kokte! Jeg hadde hjertet i halsen og skjelvne bein. I ettertid så skjønner jeg jo at jeg egentlig er ganske lovlydig, når jeg blir så ute av meg ved å ta med noen liter øl for mye inn i landet. Jeg ser på det som et godt tegn, i et forsøk på å (bort)forklare at jeg egentlig er ganske pysete. Nuvel.

Den kommende uka blir en uke i musikkens tegn, med øyafestival og Stones-konsert. Jeg får forhåpentligvis studielån før det :) altså i løpet av de neste to dagene... hehe..

Jeg har også bestemt meg for å gjøre et ordentlig forsøk på å like whiskey. Brennevin - både brunt og blankt - er det eneste som skikkelig appelerer til brekningsrefleksen min. Jeg føler litt på dette. Jeg spyr aldri (ALDRI) av for mye vin og øl. Ikke dagen derpå engang. Men tar jeg et glass med sprit av ymse slag, så kommer det gjerne i retur lenge før det når blodet. Dette her er jo ikke bra. En drikkfeldig kar som meg, greier ikke å holde på et lite glass whiskey, eller tequila, eller samme hva. DERFOR har jeg også kjøpt med meg en flaske Grant's fra Sverige. Så hvis noen har gode kjennskaper til det brune ildvannets hemmeligheter, byr jeg gjerne på et glass.

David Bowie - Rebel Rebel