rødvin og klem.fm

jeg har ikke fått gjort så mye i helga :)

Mimre...

Min første store forelskelse var Sissel Kyrkjebø. Det har jeg ihvertfall blitt fortalt siden jeg forsåvidt bare var 3-4 år. Jeg var visst sykelig opptatt av stemmen hennes og hoppa og dansa hver gang ho var på tv. Jepp. Sjarmerende. Min neste store forelskelse var vel Anne Enger Lahnstein. Ja nettopp. Nei-dronninga. Å så grasiøs. Så vakker. Husker ikke hvor gammel jeg var. 8? 9? Nuvel. Spiller ingen rolle. Hva er det jeg vil med dette bloginnlegget? Hm. ikke så mye egentlig. Ville bare komme med noen innrømmelser. Nå som jeg har blitt enda et år eldre. Følg med neste år for flere kjærlighetsbetroelser :)

Takker forøvrig for overveldende oppsluttning om min bursdag, som overgår de tre foregående årene til sammen. Nå liker jeg forsåvidt ikke bursdagene mine (ihvertfall ikke når jeg er sjuk), men det varmer litt likevel. Jepp. Greit. Jeg innrømte det nå. Vær fornøyde.

HyklerLars. Dere veit det alle sammen

Jeg er sjuk

Døden nær. Meget hissig halsbetennelse. Orker ikke snakke eller spise.

syns synd på meg sjøl...

jepp.. :)

hjerneteppe

wåw lissom

En fyr (en gutt, mann, kjekkas) kom bort til meg på majorstua tbane. Han lata til å kjenne meg ganske godt, og han så forsåvidt litt kjent ut, men jeg har NULL idé om hvem han er, hvor han er fra, eller hvor jeg har han fra. Jeg er HELT blank. Og han begynte å legge ut om studier og spurte meg om mine studier osv. Han gikk visst på filosofi nå, det gjorde han for sin egen del, men egentlig ville han drive med film. Han var absolutt en koselig fyr, men jeg ser ikke helt hvordan han kan vite hvem jeg er. Har han møtt meg i et tidligere liv (uhm... tidligere i livet...)? Har jeg gått på skole med han? Studerte jeg med han i fjor? Har vi vært i militæret sammen? urk.. Dette irriterer meg forferdelig. Han nevnte forsåvidt aldri navnet mitt heller. hm.. så sååå godt kan han jo ikke ha kjent meg... forsåvidt.

Nuvel. Jeg tror kanskje han er en venn av en venn av en venn. Kanskje kanskje

det endte uansett med at tbanen hans kom før det blei i overkant pinlig...

sutre sutre sutre

Når man (les: jeg) sitter og skriver oppgaver så har man en tendens til å finne litt andre ting å gjøre. Plutselig er det noe på internett jeg MÅ sjekke, eller en artikkel i aftenposten jeg MÅ lese, eller noen jeg MÅ drikke kaffe med. Selv de enkleste oppgaver lider under denne forbannelsen. Selvdisiplin (som er et ord jeg har sutra endel over tidligere) er mangelvare.

Og nå gidder jeg snart ikke mer. Jeg orker ikke å ikke skrive mer. Jeg drar hjem, lager god middag, setter på fin musikk, drar deretter på bokcafeen, tar så for meg av nattesøvnkvota mi for så å stå opp klokka 7 (dvs. planen er å stå opp syv. Både jeg og klokka mi veit at det blir klokka ni...)

De siste dagene har jeg vært i veldig godt humør. Det har med perspektivtenkning å gjøre.

Det burde prøves... Gjerne i sammenheng med kvalmt mye sosialisering