heyheeey

kjenner det i blindtarmen.

Det er jul!
ønsker dere en god en!

Heluu

De følgende linjene har vært etterlengtede. Kanskje ikke av noen der ute på verdensvevet, men iallfall av meg. Det er gått ganske mange dager, og en del uker, siden sist jeg skreiv et bloginnlegg. Mye har skjedd. Mye jeg ikke skal skrive om.
Men i svært korte trekk; 1) flytta. 2) fullført første semester på blindern.
Nå er det snart jul. eller… det er vel kanskje jul allerede. Julefølelsen min er som alltid fraværende. Det får så være. Jeg har slutta å vente på den.

Akkurat nå sitter jeg aleine i Casa Smestad og venter på morgendagens statoiløkt. Ensomt. Svært ensomt. Søker trøst i fine filmer og finere musikk. Det hjelper. Litt. Jeg har blant andre sett Le Fabuleux Destin d’ Amelie Poulain. Den filmen, blandet med et sug av ensomhet akkurat da, gjorde at jeg bestemte meg for å smile mer. Til fremmede mennesker. Jeg gikk derfor med fornøyd sinn ned på platekompaniet for å bytte en cd jeg hadde fått feil. Påvei ned ble jeg nesten omfavnet av to personer.

Først ei blond dame midt i tredveåra (kanskje?) som smilte voldsomt til meg og vinka (iherdig). Men når ho kom litt nærmere meg blei ho veldig pinlig berørt og stotra ut noe som hørtes ut som ”Nei.. feil.. unnskyld….”. Jeg var likevel fornøyd..

Den andre var ei rødhåra jente som hoppa foran meg og sa;
”HEI! Husker du meg!?”
… uhm.. jeg saumfarte de delene av hjernen som har med hukommelse å gjøre, men måtte gi tapt.
”Beklager, jeg kan ikke si jeg er helt sikker på hvor jeg har deg fra…”.
”Oi! Du er ikke Anders du!?”
”Nei.. det stemmer for så vidt..”
Jeg fortsatte å smile, men det hjalp ikke. Ho forsvant som en grønne blader om høsten. Visnende. Kan man si det? Visnende? Ho forsvant visnende? Den rødhåra jenta stod der, så litt på meg, før ho forsvant. Sakte. Litt visnende syns nå jeg.
Poenget var i alle fall at smiling er gøy. Og at Amelie burde være ungdom- og videregåendeskolepensum. Bytt den ut med Herman eller noe sånt. Den elev som ikke kan Herman utenat i løpet av 12 års skolegang har mest sannsynlig skulka en hel del. Kanskje hatt det vanskelig hjemme. Hva veit vel jeg.

Kanskje mitt blogproblem i siste halvdelen av dette semesteret har vært at jeg har hatt for mye å gjøre? Sammen med at jeg hele tiden har hatt folk rundt meg? På den andre siden kan det godt hende det ikke hadde vært noe problem hvis jeg faktisk hadde hatt internett…

Jeg skal kose meg videre med kremtopper, tuborg og veldig god musikk…

Ane Brun – Are they saying goodbye?

Eller har jeg bare fått de til å like hverandre bedre..? hm…

Snart jul…